Britiske komiserier
Jeg har lenge hatt det for meg at alle britiske serier er fantastiske og dritmorsomme. Hvorfor det?
Godt spørsmål, Innbilte Leser.
Jo, det skal jeg fortelle deg. Første gangen jeg kjøpte en britisk komiserie fordi internett-briter sa at det var bra var Spaced. 
Føkkings Spaced! Også kjent som verdens beste serie, fåes for hundre kroner på play.com.
Så naturligvis antok jeg at alle seriene var like bra. Men så feil kan man ta. Green Wing 
for eksempel. En serie som har fått masse skryt i hjemlandet, og Markus digger den, men jeg hater den. Kjedelig! Selv Mark Heap, fra Spaced, er kjip og trist.
Monty Python 
er jo aldri feil, men (hvisk det) kan også være kjedelig hvis ikke du er litt pussa, eller overtrøtt. Alt det absurde blir litt mye å dra igjennom sesong etter sesong, i hvert fall i en sitting.
Blackadder 
også er en morsom serie. Ikke Spaced morsom, men ganske morsom. Langt over Green Wing i hvert fall. Jo, langt over middels faktisk.
Det siste jeg kjøpte var Psychoville. 
Alle tegnene var der, kullsort komedie, bitter enarmet klovn, 
en sinnsyk oppsetning av Snehvit og de syv dvergene (mange av dem sinnsyke), 
og Dawn French 
som jeg alltid har likt, uten egentlig å ha sett noe særlig av henne, annet enn strø episoder av ymse tvserier. Og Coraline da.
Men nei. Den var ikke noe særlig morsom. Selv om den har en sang-og-dans-scene. Kjedelig var den. Kjedelig og morbid.
Den eneste serien som kommer i nærheten av Spaced er søsterserien Black Books.
Tamsin til venstre. Absolutt å anbefale.
Så sånn er det. Jeg har enda til gode å se noe The Young Ones, 
men jeg prøver å bryte av min avhengighet til britiske komiserier. For etter Spaced så går det bare nedover.
